Bloggnorge.com // In Times Of Teen
Start blogg

In Times Of Teen

Ungdomstida

Arkiv for: mars, 2019

Når ble alt plutselig annerledes?

Kategori: Uncategorized | 8 kommentarer » - Publiser fredag 15. mars , 2019 kl. 09:17

Innledning

Da jeg begynte på ungdomsskolen, var jeg nervøs for hvordan det skulle være. Jeg var nervøs for hvordan ungdomsskolen var, for hvordan de som allerede gikk der var, og for hvordan alle rundt meg hadde endret seg. Jeg var redd for at det var mye å takle, og jeg var redd for at jeg ikke skulle klare det. Det viste seg å være akkurat sånn som jeg trodde det skulle bli. -Bare helt motsatt. Det viste seg, at når jeg kom dit, skulle det ikke være alt rundt meg som var annerledes. Det var jeg som var annerledes. Det var jeg som hadde endret meg. I begynnelsen gikk jeg rundt og skyldte på alt og alle, og omgivelsene for hvordan jeg hadde det. Men egentlig visste jeg at alt lå på meg, og at ingen andre hadde noe å gjøre med påvirkningen av hvordan jeg følte meg.

Jeg opplevde sterke følelser, følelser jeg trodde jeg hadde opplevd før. Følelser jeg trodde jeg hadde kjent på, men som jeg egentlig ikke hadde. Det var som om alt forsterket seg, og jeg ble et emosjonelt kaos. Jeg visste ikke hvor å gjøre av meg, jeg visste ikke hvor å gjøre av alle de nye følelsene. Så jeg gjemte dem. Jeg prøvde å gjemme alt jeg følte, snakket ikke om det til vennene mine eller familien min. Resultatet ble at jeg ofte ble uforståelig for alle rundt meg, mens alt virket så tydelig i mitt eget hode.

 Jeg burde nok ha snakket om alt tidligere med noen. Jeg burde ha snakket ut om det, før det ble verre. Problemet var bare at jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det, jeg syntes det var vanskelig. Jeg gikk rundt på skolen, smilte og lo, og glemte alt sammen. Det var så fint, å få slippe seg løs sammen med vennene sine.  Vennene mine passer ikke som noen å snakke alvorlig med, eller noen å ha dype samtaler med. Jeg elsket å bare ha det gøy med dem. Det var det som gjorde meg glad igjen, og det var den beste måten de kunne hjelpe meg på. Men jeg syntes det var slitsomt. Det var så forferdelig slitsomt å gå rundt og late som at jeg hadde det fantastisk, når jeg egentlig ikke følte meg så bra. Selvtilliten min slo ned, sakte som dagene gikk.

Hver morgen. Når jeg reiste meg opp og ut fra søvnen. Puttet en fot ned på gulvet, på hver side av senga. Men jeg hadde aldri lyst til å reise meg opp. For hver dag som gikk, ble det tyngre å reise seg opp av senga. Jeg kjente på trangen til å legge meg ned igjen, sove der for alltid, alene og uten problemer. Det var et sug, noe som dro meg tilbake. Det dro i kroppen min, det fikk hodet mitt til å surre, og dyttet tårene ut av øynene mine. Det var nesten som et eller annet som kontrollerte meg. Jeg hadde ikke lyst. Jeg hadde virkelig ikke lyst.

 Jeg hatet skole. Og jeg hadde aldri hatet skole så mye. Jeg mista motivasjonen, jeg mista engasjementet og fokuset jeg trengte for å jobbe bra. Jeg satt i timene og stirret på tavla, men jeg var oppslukt i mine egne tanker, og jeg fikk ikke med meg et ord. Jeg tenkte mye på alt som gikk galt, og hvordan jeg skulle fikse det, følelsene mine, ting jeg hadde gjort galt allerede, valg og absolutt alt som skjedde i livet mitt egentlig. Plutselig var timen over, og jeg gikk ut av klasserommet med null ny informasjon. Og så kom prøvene mine. Jeg ble så jævlig stressa. Jeg hadde ikke fått med meg noe i timene, og jeg kunne ingenting. Jeg satt oppe til klokka tolv på natta, og sto ofte opp rundt klokka fem. Jeg kom på skolen, helt livløs, ingen energi, og trøtt som bare faen. Dette var ikke en helt unormal ting heller. For vanligvis klarte jeg ikke å sove. Jeg var ikke trøtt før rundt klokka to. Og joda, jeg kunne lagt meg og i hvert fall prøvd. Men jeg turte aldri å legge meg før jeg var så trøtt at jeg visste jeg sovna på et blunk. Jeg var redd for tankene mine. Jeg var redd for å overtenke, for å klare å gjøre meg selv nervøs. Jeg var redd for å bli fanget av dem, jeg var redd for at de skulle ta meg med til en annen verden, og fange meg der inne. Jeg var redd for hvor stresset jeg kom til å bli, for alle bildene i hodet mitt, jeg var rett og slett redd for det tankene mine kunne lage. Jeg hadde nemlig denne ulempen, denne uvanen. Dagdrømming. Men det var ikke dagdrømming, det var nesten som dagmareritt isteden. Om natten, hadde jeg ingenting lenger. Jeg visste at ett eller annet foregikk der inne om natten, men jeg husket aldri noenting når jeg våknet. Jeg hadde aldri drømmer eller mareritt lenger.  

Søvn var en komplisert ting for meg. Det var så mye å si om det. Det var så merkelig, og jeg hadde så merkelige døgnrytmer i tillegg. Jeg har slitt ekstremt mye med døgnrytmen min. Sovnet en gang i timen også. Det er kanskje en av de største forskjellene til ungdomsskolen. Døgnrytmen din. Straks den er ødelagt, er det vanskelig å få den på plass igjen. I tillegg er det så lett å få problemer med å faktisk klare å sove. Søvnmangel er vel noe som forårsaker hvorfor jeg alltid er så sliten.

Jeg var alltid sliten. Vennene mine klaget på det. Mamma klaget på det. Til og med pappa klaget på det. Det ble litt for mye for meg. Det er så mye som skjer, og jeg føler at alles øyne er rettet mot meg. Alle har alltid noe å si, mase eller klage på, Det blir for mye. Det er for mye folk. For mye mennesker, for mye oppmerksomhet. Det ar bare blitt verre som tiden har gått her i åttende klasse. Og det har gått så sakte. Tiden har gått så sakte. De siste årene på barneskolen, gikk tiden bare fortere og fortere. Det var forferdelig, for jeg nærmet meg så fort ungdomsskolen.

Nå, den siste tiden, har jeg bare lyst til å reise. Reise og dra langt vekk. Jeg merker på meg selv, at straks skolen er ferdig, vil jeg bare hjem. Jeg vil vekk fra alle vennene mine, orker ikke å være mer med dem for den dagen. Er litt lei av dem nå. Trenger alenetid. Det er alltid så skuffende å komme hjem og finne ut at mamma eller pappa er hjemme. Ikke det at jeg har tenkt til å gjøre noe jeg ikke får lov eller ett eller annet sånt. Men det er bare for slitsomt. Jeg har lyst til å låse meg inn på et rom, og bli der for alltid. Det er snakking, masing, klaging, blikk og klenging fra alle kanter. Jeg rekker ikke å få med meg alt, og jeg får nesten hodepine av alt som skjer.

Jeg går på do sikkert fem ganger om dagen på skolen, bare for å være litt alene. Bare for å få en liten pause fra alt sammen. Det er så mye. Mye av alt. Rundt deg farer folk rundt. Kjemper for å nå toppen, kjemper for å få en bedre status. Tråkker ned andre for å hjelpe seg selv opp. Kjemper om den beste plassen i det sosiale hierarkiet. Kjemper om den beste kroppen, for å vise den frem, imens andre skjuler den, og holder den for seg selv.

Plutselig oppstår det et rykte der. Og plutselig dør det ut et rykte et annet sted. Plutselig er hun der ingen la merke til før, verdens mest populære jente. Plutselig er han der alle ville være med, en som ingen har lagt merke til. Plutselig har venninna di forandra seg, og du merker hvordan hun siger vekk fra deg. Plutselig begynner du å bli sjalu på den ene vennen din som du aldri har vært før. Plutselig forelsker du deg så sterkt og ekte, at du bare vil dø i et lite hull. Plutselig, kommer det mer tårer en kveld, enn det noen gang har gjort. Plutselig, føler du at du er på toppen av verden, og at ingenting kan ødelegge for deg nå. Men så, plutselig, raser alt sammen, og du må bygge det opp igjen. Hele verden din er jo ødelagt, for alt forandrer seg. Det er som om hele den fantastiske verdenen din, som du har jobbet for å bygge opp, må nå neste nivå, og alt endres. Det vil ta en stund å bli vant til det.

Et annet tema er kropp. Kroppen din. Vakker. Kanskje den er stor, kanskje den er litt liten? Men den er vakker. Og det har den alltid vært. Men hva skjedde nå? Hvorfor endret tankegangen din seg? Når var det alt ble endret? Våknet du bare opp en dag, og tenkte; «Kroppen min, den. Den er ikke noe fin»? Eller var det noen andres ord som fikk deg til å tenke slik om deg selv?

 Jeg har aldri hatt problemer med kroppen min. Har aldri syntes den var stygg eller noe annet. Men jeg har ikke vært fornøyd med den heller. Har egentlig aldri tenkt noe på kropp egentlig.  Men før jeg begynte på ungdomsskolen, våren før jeg begynte der, så begynte tankene mine litt. Bryster og hofter ble litt viktigere, men jeg visste at jeg ikke kunne gjøre så mye med det i forhold til at jeg ikke visste at man kunne trene låra. Men jeg følte meg feit. Jeg husker at jeg spiste mindre, og holdt meg på en diett. Men det var ikke sunt i det hele tatt, og når jeg ser tilbake på gamle bilder, ser jeg at det ikke så veldig sunt ut heller. Denne matmangelen gjorde store endringer, og siden jeg trente passe mye i uka og var normalt høy, så det ikke særlig bra ut. Jeg stoppet når jeg innså hva det gjorde med meg, sommeren før ungdomsskolen.

Nå prøver jeg å holde meg til mye sunn mat, næring og vitaminer, og akkurat passe mye trening. Det er mye bedre enn å nesten sulte seg selv. Jeg kjenner fortsatt litt på presset om kropp, og man føler at folk ikke vil like deg om du ikke har bra kropp. Du begynner å sammenligne din egen kropp med både modeller og vennene dine rundt deg. Sjalusi brenner inne i deg når du skjønner at det rett og slett er umulig å få akkurat den kroppen du ønsker, som kanskje noe andre har. Du legger merke hvordan de får mer oppmerksomhet fra guttene, og hvordan folk liker dem bedre.

Men da må man egentlig bare drite i alt det. Du begynner å tenke for mye rundt dette temaet, men det er viktig å fokusere på hvordan du selv er komfortabel med kroppen din, ikke hvordan den er i forhold til andres, eller hvordan andre ser på den. Det viktigste er at man er i en form som man liker helt selv, uten en eneste baktanke om noen andre. For etter hvert opplever man hvordan kropp faktisk ikke betyr hele verden, selv om det kanskje av og til virker slik.

Avslutning

Ungdomsskolen er litt av en utfordring. Ungdomstiden egentlig. Det er jævlig vanskelig, og det er så mye opp og ned. Men av og til må man bare sette seg til rette, og finne sin plass i denne nye verdenen. For selv om det kanskje ikke virker sånn, så går alle andre rundt deg gjennom akkurat det samme nå. Og da er det viktigste at vi hjelper hverandre gjennom det, at vi snakker ut om ting vi sliter med, og støtter hverandre gjennom alt. For selv om ungdomstiden kan være himla hard, og det av og til ikke føles ut som at du kommer til å overleve, Så det er det mye fint og nytt med den også. Nye spennende ting skjer hele tiden, og tross alt, er det sjukt gøy også.

– Jente 13 år – 

Mye er nytt når du kommer på ungdomsskolen

Kategori: Uncategorized | 3 kommentarer » - Publiser fredag 15. mars , 2019 kl. 09:11

Først av alt vil jeg begynne og snakke om rollespill i hverdagen. Hver dag spiller du mer en 4 roller: med venner, på skolen, med foreldre og i familien.

Vi kan begynne med venner, snakker du likt med de som du snakker med foreldrene dine? Nei det gjør du ikke, du sitter ikke ved middagsbordet og sier – hva skjer- eller – hva faen- osv… Det er en rolle du spiller i hverdagen din. Hvis du får besøk av din bestemor snakker du ikke likt som du gjør til venner eller skole og foreldre. Da er du mest sannsynlig mye mer respektfull. Kort oppsummert: venner, skole, foreldre, familie, er noen av rollene du spiller ofte i hverdagen. Jeg valgte å begynne med dette temaet for det tenker man ikke så mye om.

FØLELSER

Målgruppen om det jeg skriver om er 7 klasse, derfor vil jeg skrive om dette for du kommer til og oppleve mye av dette.

Noen har kanskje mer følelser en andre, men alle har følelser. Du merker mer og mer til følelsene dine jo eldre du blir. Jeg har ikke de samme følelsene nå som de jeg hadde i 2 klasse. Det har mest sannsynlig ikke du heller. Du liker kanskje andre jenter eller gutter eller begge. Du har kanskje en annen stil for hvordan du er og oppfører deg. Kanskje du blir mer trist vis et forhold tar slutt eller vis du er på vei inn i et forhold.

Jeg kan selv innrømme at jeg hadde en kjæreste for en stund siden, men forholdet funket ikke mer. Vi var bare sammen i 2 uker. De 3 første dagene etter at vi slo opp var ikke så lett selv om jeg syntes det var fint at vi slo opp var det litt trist. Det har aldri hent at jeg har vært i et forhold som bare varte i 2 uker.  Det lengste jeg har vært sammen med noen er et halvt år. Det var i 7 klasse. Det var dessverre jeg som gjorde dert slutt. Jeg var trist lenge selv om det var jeg som slo opp. Jeg følte meg som en dritt. Jeg føler at jeg gjorde noe riktig, men helt ærlig så begynte jeg å gråte. Men Jeg er sikker på at jeg kommer til å oppleve flere følelser.

Du har kanskje hoppet tau og lekt «harn» osv…. men på ungdomskolen kan jeg love deg du har forandret deg veldig. Det er noen uskrevne regler for hvordan man skal være. Som jeg mener at man skal drite i. Jeg har valgt ut 10 av de uskrevne «reglene».  Disse reglene kan kalles normer eller uskrevne regler.

  1. du skal ikke kødde til de uskrevne reglene.
  2. du må ikke gå fra gjeng til gjeng. Du må være i en gjeng.
  3. ikke skryte av en bra karakter
  4. ikke ta for mye oppmerksomhet og i hvert fall ikke fra andre
  5. på ball skal 10 klasse gå med store kjoler, noe som ikke 8 og 9 skal
  6. ikke leke inne eller ute. Vis du gjør det er du barnslig
  7. følgere på insta (trenger ikke å si mer enn det)
  8. du må ha en stil ikke gå med de samme klærne hver dag.
  9. du bør ha et talent F.eks være god i Engelsk, piano, matte, synge. Osv….
  10. ikke legge ut kleine ting på insta F.EKS et bilde av deg som du ler eller bare et bilde som du smiler på.

Disse 10  reglene som ikke er skrevet ned noe sted, er bare noen. Jeg vil oppfordre alle som begynner på ungdomskolen til og drite i de uskrevne reglene på den skolen du skal begynne på. Mange av de uskrevne reglene jeg skrev opp er på skolen der jeg går. Jeg tror ikke alle er så stolt av å dem. Den dagen når du skal begynne på ungdomskolen, vill jeg oppfordre dere til å ikke bry dere om de uskrevne reglene på skolen der dere skal begynne. For at du  skal klare å motstå disse forventningene må du egentlig bare være deg selv.

RELIGION OG ÅNDER

Når man blir eldre begynner man å tenke på religioner. Det finnes mange historier der ungdommer finner ut at de ikke lenger tror på noen gud eller at de plutselig begynner og tro på religioner.  Men dette kommer du til å lære mer om på skolen så det kommer ikke jeg til og skrive så mye om.

Du har helt sikkert hørt om ouija board, spillet der en ond ånd svarer på spm. Den ånden er ikke en snill ånd, den er ond ånd. Flere ungdommer begynner og prøve å oppsøke ånder med å spille ouija board eller dra til hjemsøkte steder. Grunnen til at ungdommer gjør det finnes det ikke et ordentlig svar på. Det er et spill som heter Ouija board der du stiller ja og nei spørsmål på et brett. Det høres ikke så farlig ut men det blir verre. På brettet har du en mynt eller noe  ha fingrene til de som spiller på. Mynten eller det du bruker flyter seg uten at dine venner eller du flytter på den. Du kan F.EKS spørre om du bor i et hjemsøkt hus.  Mange ungdommer begynner og se på serier om uforklarlige hendelser. Jeg velger å skrive om dette  for at man skal være klar over at når man blir eldre så begynner man å søke opp spiritisme. (åndelig aktivitet).

ANMERKNIG

Jeg mener at det er alt for lett og få anmerkninger. Anmerkning er en form for straff som skolen mener er lurt og ha for da gjør du ikke den feilen igjen. Du kan få anmerkning for å komme for sent, levere lekser for sent, forstyrre i timene, løpe i gangene, jukse på prøver  og ikke levere mobil i mobilkassen. Dette er noen av tingene du kan gjøre for og få anmerkninger på min skole. Det ser jo greit ut, hvorfor mener jeg at det er for lett og få anmerkinger? Komme 5 min for sent til timen for at du glemte klokka. Eller og levere lekser en dag etter fristen. Eller ikke levere mobil i mobilkassa. Jeg mener at vis jeg ikke vil levere min mobil til skolen skal jeg ikke få anmerkning. Jeg skjønner jo at du ikke kan jukse på prøver, eller løpe i gangene. Men de bør ikke være så strenge. Vis de hadde gitt 1 advarsel når de ser at du gjør noe som ikke er greit eller innafor reglene. Hadde det vert greit. Mange lærere er flinke til å gjøre, noen ikke.

Nå vet du litt om anmerkninger og det jeg mener. Jeg vil gjerne at dere kan skrive hva dere mener om anmerkinger i kommentarfeltet.

LURE TIPS TIL OG FÅ GODE KARAKTERER.

Her kommer noen tips til hvordan få gode karakterer. Ta notater i timen. Gjøre alle leksene og prøv og sett deg inn i tema dere skal ha i fagene.. Spise en god frokost før skolen. For mange hjelper det å stå opp tidlig. Hvis du skal øve på gloser finnes det mange morsomme leker du kan bruke for og pugge glosene.

Tusen takk for at du leste.

-Gutt 13 år-

Ungdomstiden

Kategori: Uncategorized | 2 kommentarer » - Publiser fredag 15. mars , 2019 kl. 08:51

Mange ungdommer føler på frustrasjon, kroppspress, karakter stress og presset fra foreldre for å prestere på skolen, men jeg og mange jeg kjenner opplever ungdomstiden som veldig positivt.

Jeg er et godt stykke inn i 8.klasse og den tiden jeg har vært her har jeg lært mye mer om hvem jeg selv er. Det er en tid hvor man må ta flere valg og det blir, etter hvert, flere dilemmaer å ta stilling til.

I overgangen fra 7 til 8 skjer det masse med kroppen, den forandrer seg. For eksempel, jeg så ut som en niende klassing i syvende klasse, men noen av vennene mine ser fortsatt ut som femte klassinger og de går i åttende. Med andre ord, det er stor variasjon. Det er en tid hvor jentene skal fremstå som pene med store rumper og guttene skal fremstår som kjekke og sterke.

Jeg husker at det siste halvåret før jeg skulle begynne på ungdomskolen var jeg frustrert og utålmodig, jeg var veldig klar for å begynne på noe nytt.

Alle er spent på sin første karakter, noen får en 3’er, andre en 6’er. Sånn er det bare. Det er mye snakk om den første karakteren man får og man føler at man blir, på en måte, satt på en skala, ‘’du fikk en 3 du er dårlig i det faget, jeg fikk en 5 så jeg er mye flinkere enn deg’’, det skaper veldig lett et dårlig miljø blant elever.

For noen kan ungdomskolen være slitsom og de kan bli syke av for mye press. Heldigvis er det mange voksne på skolen som er flinke til å se ungdom og hjelper de som sliter. Selv om det er mye press og mye nytt går det bra med de aller fleste.

– Gutt 13 år – 

 

 

 

Tøft å være ungdom

Kategori: Uncategorized | 2 kommentarer » - Publiser fredag 15. mars , 2019 kl. 08:46

Ungdomstiden kan være noe av det vanskeligste en person går gjennom i livet sitt. Det er oppturer og nedturer. Selvtillit, press, stress og kommentarer. Det kan være ulike vanskelige situasjoner i ungdomstiden. Hvorfor er det egentlig sånn? I denne alderen er det helt vanlig å prøve ut nye ting og ofte går mange over noen grenser.

Selvtillit

«Var ikke perfekt». Dårlig selvtillit er noe jeg sliter med. Det er tanker jeg lager inni hodet og andre mennesker rundt meg kan påvirke hvordan jeg tenker og føler meg. Når jeg ser på meg selv i speilet skulle jeg kunne tenke at jeg er fin, god nok som jeg er og at jeg ikke trenger å forandre på meg selv på noen måte fordi jeg skal være god nok! Det var alltid en ting eller to som jeg ville forandre på, jeg er liksom aldri fin nok. Flere tenker når de ser seg selv i speilet at de er tjukke, eller for tynne, for høye, for lave, at de vil forandre på seg selv, men sånn skal det ikke være.

Det er viktig at jeg klarer å innse selv at det er ingen andre enn jeg selv som bestemmer over meg. Jeg må innse at jeg er bra nok. Hvis jeg sliter med noe er det viktig at jeg deler det med noen, enten det er familie, venner eller en lærer. Andre skal respektere at jeg bestemmer over meg selv, et nei er et nei! Hvis noen prøver å få meg til å ta et dårlig valg eller for eksempel noen prøver å presse meg til å smake på alkohol, så skal de respektere meg og valget mitt. Jeg må også tørre å stå imot press fra andre.  Ungdomstiden er også fin. Det er den som er med på å skape mitt til liv et fint og minnerikt liv. Det er nå jeg finner ut hvem jeg er og hva jeg står for. Det som betyr noe er vennskap, familie og kjærlighet. Selv om man krangler og har det vanskelig er det alltid noe kjærlighet bak.

Karakterpress og stress

«Jeg følte meg aldri flink nok».  I slutten av 7. klasse begynte jeg å tenke mye på ungdomsskolen. Vi hadde tidligere i klassen fått besøk av noen ungdomsskoleelever. De snakket nesten bare om at det var stress, mye lekser, prøver hele tiden og at lærerne var kjempestrenge. Jeg var kjempestresset for at jeg skulle få mange anmerkninger og dårlige karakterer. Jeg la store forventninger på meg selv om at jeg skulle ha bra karakterer i alle fag. Det er ikke sånn i det hele tatt. Om jeg får karakteren 4 i et fag er jeg egentlig ganske fornøyd. Jeg tenker på at i alle fag skal jeg det neste halvåret få minst en karakter høyere enn jeg gjorde forrige semester. Jeg synes det er fint å sette sånne mål som dette, for da tenker jeg at jeg er flink nok til å klare det. Vi har ikke så ofte prøver, bare noen få ganger. Lærerne er kjempesnille, de er bare strenge om noen gjør noe som ikke er greit, men det er jo bare fint og trygt.

Det er virkelig ikke noe grunn å grue seg til ungdomskolen for det er faktisk veldig gøy og tre fine år.

Kommentarer

«Følte meg liten». At andre kommenterer deg er aldri greit. Jeg har selv opplevd at jeg kommer på skolen og har på meg noen klær som andre har kommentert. Jeg får en klump inni meg og hater når det skjer. Jeg blir usikker, selvkritisk og trist. Det er vanskelig å ikke la det gå innpå meg. Jeg later som om jeg ikke bryr meg om kommentarene. Jeg forsøker å skjule at jeg er lei meg. Det er skikkelig ubehagelig. Det verste er at det de andre sier blir så viktig, og at jeg lar det styre følelsene mine. Jeg skulle virkelig ønske at de andre slutter med det, og at i stedet for å la det påvirke meg burde jeg tenke «Du er fin som du er»

– Jente 13 år –

Forandringer

Kategori: Uncategorized | 2 kommentarer » - Publiser mandag 4. mars , 2019 kl. 10:25

Ungdomstiden er en tid hvor det er mye tanker og følelser i sving. Tankene og følelsene kan være alt fra glede og kjærlighet, til sorg, frustrasjon og sinne. Mye klarer man ikke kontrollere, som f. eks press. Det er et typisk tema innenfor ungdomstiden. Det finnes mange forskjellig typer press. Noen av de er f. eks kroppspress, drikkepress, klespress. I ungdomstiden kan man til å med å føle alt på en gang.

Mange forbinder ungdomstiden med noe negativt. Du har sikkert fått høre av foreldrene dine «ikke vær så fjortis» som en negativ greie, men det er også veldig mye positivt. Du er jo på vei til å utvikles til den du skal bli, finne din identitet. Kroppen utvikles, det kan man egentlig skrive en hel bok om. Du har kanskje ikke den samme stemmen som for to år siden, og vokst ut av buksene som passet i fjor høst. Du får kanskje din første kvise? Hvis du ikke allerede har fått en. Jenter får mensen, og tror det er verdens undergang. Jeg snakker nesten bare med venner om mensen, jeg syntes det bare er rart å skulle snakke med foreldrene mine om mensen selv om jeg ikke er helt sikker på hvorfor. Det er jo helt naturlig, men de føles lettere å snakke med venner.

Da er det kjærester da, du møter kanskje den jenta eller gutten som du tror du skal være sammen med resten av livet. Men så ender det med at to måneder senere slår dere opp. Du kommer til å ha mange kjærester gjennom ungdomstiden, men mange har kanskje ingen. Jeg kjenner mange som ikke er interesserte i å ha kjæreste. Jeg var heller ikke det. Før følte jeg alle forhold måtte man være mye sammen og være kosete for å kalle hverandre kjærester. Men nå synes jeg man skal få velge selv hvordan sitt eget forhold skal være. Og en eller annen gang kommer kjærlighetssorgen. Dessverre er det ikke noe man kan gjøre med kjærlighetssorgen, den bare kommer. Man må bare gi den tid, og før eller senere er det borte.

Du skal få nye venner, nytt skolemiljø, karakterer. Jeg var livredd for karakterer, det er ikke så ille som man tror. Du må bare jobbe litt for det, jeg jobber veldig mye for å gjøre det bra. Etter hvert har jeg funnet ut at jeg bare sliter meg selv ut. Nå prøver jeg å ikke bry meg så mye som før. Jeg bryr meg selvfølgelig, men kanskje ikke like mye som før, prøver å få ett mer komfortabelt forhold til skole. Periodevis blir det mye prøver, det kan bli opp til 3 prøver i uken, og du klarer ikke se lyset i tunnelen. Du må bare gjøre så godt du kan, det er vel det beste tipse. Det er faktisk lys i den tunnelen, selv om det ikke føles sånn kanskje.

I ungdomstiden spør du gjerne deg selv et par ganger, er jeg bra nok? Hva tenker de andre om meg? Hva burde jeg gjøre annerledes? Du har lett for å tenke at du må gjøre som alle andre, og det er slettes ikke sånn. Du selv bestemmer om andre skal bestemme over deg, sånn er det bare. Ikke la deg bli påvirket hvis du ikke vil, det er lettere sagt en gjort. Du må bare bestemme deg for det. Du er bra nok akkurat sånn som du er. Sikkert veldig klisje å si, men det er sant.

Noen forbinder ungdomstiden som en tung tid, de får angst, depresjoner, føler ensomhet. Det føles kanskje rart å si det, men det er helt naturlig. Selv om det er naturlig skal det ikke være sånn, ikke i det hele tatt faktisk. Angst, depresjon, ensomhet, stress det er vondt, veldig vondt. Du føler deg trist uten at du ikke helt vet hvorfor. Du løper ut av timene gråtene av frustrasjon for noe som har skjedd, eller det er bare tanker som sliter deg ut eller som bare presser på deg. Du har mistet all selvtillit. Læreren ser en glad elev som bare vil hjem i senga og gråte. Stresset og frustrasjonen tar over og ingen vet hva de skal gjøre. Du sover nesten ikke om nettene, spesielt ikke dagen før en prøve. Men dette er bare tanker og følelser som du drukner i. Du trenger bare å snakke med noen, en voksen eller bare noen du stoler på. Jeg går selv igjennom tunge tider som jeg ikke klarer å håndtere. Føler at jeg ikke blir sett, selv om alle vil hjelpe vil ikke jeg ha hjelp. Jeg vil klare det selv, men etter hvert i lengden klarer du ikke bære alt på egne skuldre, det går bare ikke. Jeg kom til det punktet at jeg ikke klarte mer, det var for vondt å holde på. Fikk ikke sove om nettene, kom meg så vidt opp av senga. Jeg følte jeg spilte et skuespill for alle, som om jeg hadde på en maske. De nærmeste visste, men ingen snakket om det. Det skjønner jeg godt, hadde nok ikke turt å spørre selv.

Jeg glemte rett og slett hva som gjorde meg glad og hva som er så bra med den tiden du skal inn i nå. Og hva som er bra for meg. Jeg var på feil spor. Jeg ventet for lenge med å si ifra, når jeg ser tilbake på ting nå burde jeg bare gått rett til mamma eller pappa med en gang. Og mamma og pappa, de støttet meg hele veien. De hjalp meg når jeg var trist, når jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. De er de du trenger når du er i tunge tider, vær ærlig med dem. Når de spør om hvordan du har det, sier du hvordan du virkelig har det! Jeg løy, hver dag løy jeg. Uansett hva det er, snakk med dem. Jeg, mamma og pappa hadde ikke noe nært forhold før, jeg snakket aldri med de om verken skole eller følelser. Det er dumt det, jeg viste ikke om hvor mye jeg kom til å trenge dem, antagelig ikke du heller. Men tro meg, det gjør du, mye mer enn det du tror.

Ungdomsskolen er rett rundt hjørnet, du kommer til å oppleve drama, glede, press, kjenne på dårlig og god selvtillit, kjærlighet, fått nye venner, men ikke glem de gamle! Ikke ta karakterer alt for seriøst i starten, det sliter deg ut. Bare nyt ungdomstiden så godt du kan og ta vare på de du er glad i. Snakk med noen om det er noe du trenger.

-Jente 13 år-

Ensomhet er ikke å være alene…

Kategori: Uncategorized | 0 kommentarer » - Publiser mandag 4. mars , 2019 kl. 10:18

Jeg tror alle har forskjellig opplevelse av ungdomsskolen. Den er ikke lik for alle og det er ingen som bare har det dårlig eller bare har det bra, men det kan sikkert være litt mer av det ene enn det andre. Det jeg tror alle kan kjenne på er å være usikker på seg selv, både på hva de føler eller om de er bra nok. Hva å være bra nok er, det tror jeg faktisk ingen vet. Jeg skal prøve å skrive om hvordan min opplevelse har vært til nå, men jeg synes egentlig ikke at det kan forklares. Det må oppleves.

Det er jo mange som mener det er så mange normer. At det er uskrevne regler for hvordan du skal oppføre deg på ungdomsskolen, men jeg føler egentlig ikke på det. Ingen bestemmer hvordan jeg skal oppføre meg. Men jeg synes folk dømmer. Alle dømmer ut ifra sånn de tror du er, og så vet de liksom at du er sånn fordi dere er bekjente. Du kjenner ikke en du bare sier hei til, så godt som du tror.

Jeg grudde meg ikke til karakterer, men jeg vet mange gjør det. Det jeg gjør i åttende har jo ikke så stor betydning når jeg går ut av tiende, så da har jeg ikke lyst til å jobbe for hardt bare for å få en bra karakter. Men man bør alltid følge med, da blir alt så mye enklere når karakterene dine betyr mye. Jeg synes ikke karakterer hjelper på motivasjonen, fordi folk snakker om det hele tida. Det får meg til å føle at det er veldig viktig. Om du gjør det bra på skolen skal vel ikke ha noe å gjøre med hvordan du klarer deg i livet. Man kan få en super jobb uten toppkarakterer. Mange bryr seg alt for mye om skole, det burde ikke være hele livet ditt. Det bør bare være en del av livet ditt. For du kommer alltid til å klare deg uten gode toppkarakterer hvis du vil.

Ensomhet er som å få lov til å være med å leke, men du er ikke med på leken. Det er å få lov til å være med i en gjeng, men du er ikke med, fordi de glemmer deg. Det er som å få lov til å være med å snakke, men du er ikke med i samtalen på ordentlig. Du bare er der. Kommer aldri til ordet, fordi du alltid blir avbrutt. Ensomhet er ikke å være alene, man kan ha mange venner, men kanskje du aldri har noen som forstår deg eller at du ikke har noen å snakke med. Du kan ha en bestevenn, men ingen andre venner. Å føle seg rett å slett usynlig for alle. Du blir bare en slags outsider. Du bare er der. Kanskje man ofte er en person som ikke er så opptatt av oppmerksomhet hvis man er ensom, da bør du bare ta litt mer plass. Selv om det er kjempe vanskelig. Men de rundt bør også ta ansvar for at alle blir inkludert, og ikke bare tenke på hva de skal sier selv hele tiden.

Det er vanlig å ikke tørre å ta et steg videre eller å være seg selv fordi de er redd for å feile eller dumme seg ut. Det er så enkelt å si «du må bare være deg selv», men alt ordner seg ikke bare ved å bare være seg selv. Fordi man tenker alt for mye på hva andre tenker om seg. Men hvis du ikke gjør noe annerledes da vil du jo ikke bli husket for noe spesielt. Hvis du bare har gjort som alle andre hele livet. Alle kan gjøre en forskjell, men da må du også tørre å gjøre en forskjell. Du lever bare en gang, og skal du alltid gjøre det samme som du alltid har gjort fordi det er tryggest kommer du til angre når du blir eldre. Jeg vil i hvert fall ikke være gammel og angre på at jeg aldri turte å gjøre ting jeg egentlig ville. Det synes jeg ikke du skal heller.

-Jente 13 år-

Hvordan jeg synes det er å være ungdom

Kategori: Uncategorized | 4 kommentarer » - Publiser mandag 4. mars , 2019 kl. 10:14

På barneskolen hadde vi det gøy. Vi lekte, tulla og hadde det gøy. Kjempe gøy. Så kom vi på ungdomskolen, og alt ble plutselig mye mer alvorlig. Vi lekte ikke lenger, tulla ikke like mye. Vi sto bare og snakka. Snakka om mensen, livet, kjærlighet og skole. Forandringen fra barneskolen til ungdomsskolen var en lærerik forandring. En forandring vi vokser på. Vi blir mer modne. Både på innsiden, og utsiden.

 Etter at vi starta på ungdomsskolen var leking teit. Ingen spør om å leke sammen, nå heter det å henge sammen. Alle bare henger rundt. Prater, ser film, er på fest osv. Men ungdomskolen er gøy. Det er mer frihet. Mange tror at det er strengere på ungdomsskolen bare på grunn av anmerkninger, men så lenge du tar med bøker til timen, kommer tidsnok, oppfører deg ordentlig og hører på lærerne, får du ikke anmerkninger. Ungdomsskolen er ikke strengere. Det er ikke mer lekser. Det er mindre lekser. Det er systemer på ting. Ungdomsskolen er bedre. Mye bedre.

Mange er redd for karakterer. Tenker på karakterer. Snakker om karakterer. For noen er hele ungdomsskolen bare karakterer. Hvis du ikke får den 6-eren du vil ha, er du ikke fornøyd. Når du får en 5-, og venninna di får 6, er du ikke fornøyd. Men karakterer er ikke alt, og så lenge du jobber godt og følger med i timene vil de gode karakterene komme lettere.

På ungdomsskolen splittes klassene og det lages nye. Kanskje kommer du ikke med bestevenninna di. Kanskje kommer du med bestevenninna di, men hun har forandra seg. Folk forandrer seg. Folk får nye venner. Du får nye venner. Alle får nye venner.

Alt i alt er ungdomsskolen bra. Det er morsommere og bedre. Men det er en forskjell, og det kan bli et savn. Så gled deg til ungdomsskolen, men vær forberedt på at det blir en forandring. Ungdomstida handler om å finne sin identitet og å ha det gøy!

-Jente 13 år-

Forandra

Kategori: Uncategorized | 0 kommentarer » - Publiser mandag 4. mars , 2019 kl. 10:12

Det var så mye lettere før!

I dette innlegget vil jeg skrive litt om ungdomstida og hvilke forandringer som har kommet etter barneskolen.

Da vi var mindre var det lettere å si hva du mener, og å skille seg ut. Da kunne vi gå med hva vi ville, uten at du selv eller andre tenkte noe over det.

Jeg får bedre tid foran speilet.

Det er annerledes nå. Da jeg sto opp i dag brukte jeg meg god tid ved klesskapet. For tiden står jeg opp en halv time tidligere enn hva jeg gjorde før jeg begynte på ungdomskolen. Det er for at jeg får bedre tid om morgen. Jeg får bedre tid foran speilet.

Jeg er ikke så ille på sminke, jeg orker ikke å bruke tiden min på det. Sminke er ikke noe jeg trenger. Det tar lang tid, og jeg er jo ikke akkurat noen kunstner. I klassen, og på skolen er det folk som bruker og ikke bruker sminke. Det er heldigvis ikke noe spesielt press på det. Det finnes alt fra helt naturlig, til lit mascara på øyevippene, mens noen bruker alt mulig av sminke. Nokk om det.

Ikke akkurat «prinsesser og onde drager»

Som jeg nevnte i stad, så er det en spesiell måte å være på. Vi vil jo tenke at det er litt rart hvis noen fra skolen leker fantasileker i friminuttene. mye vi gjorde før er bare rart nå. Alle ville ha kommentert ett eller annet, hvis noen hadde lekt prinsesser med magiske krefter som kjemper mot onde drager liksom.

Det er jo ikke helt normalt.

Hvorfor må vi liksom være så like, så normale hel tida. Det er litt slitsomt.

Kan vi ikke bare drite oss ut?

Finn noen du kan være deg selv med. Der du ikke trenger å være som alle andre. Jeg er så glad for å ha funnet en gjeng, der vi kan være oss. Vi kan være litt rare, og av og til kan vi  finne på andre ting enn mobiler.

Mobilbruk!

Det er noe som irriterer meg litt mye og det er at alle har telefonene med seg, overalt. Jeg har jo telefon selv og alt det der, men jeg prøver å være lit bevist på hvor mye jeg bruker den. Det er så lett at etter skolen så drar mange hjem til seg selv eller til andre, der de ender opp med å sitte på mobilen i flere timer.

Jeg liker å være mye hjemme, jeg er ikke akkurat dritsosial. Hjemme, så finner jeg på ting enten lager jeg noe mat, eller leser, tegner og finner på noe sånt.

Vi sitter på bord eller gulv og snakker!

Snakking, snakking og snakking!

Jeg er så glad for at jeg har funnet den vennegjengen jeg er i nå. den er satt sammen av mange gjenger så den består av over en halv klasse. Tre gjenger som er blitt satt sammen alle er en del av en av de tre gjengene. Samtidig så er alle tre gjengene godt kjent med hverandre. Det var lit komplisert å forklare.

I friminuttene er det bare snakking. Det er jo nesten ingen som leker. Vi sitter på bord eller gulv og snakker. Det er gøy å snakke, men vi kan jo gjøre litt andre ting også.

Jeg vet at mange savner lit å være ute og å finne på noe. Det er jo lit kjedelig å bare snakke. I gjengen vår så skiller vi oss litt ut. Vi kan finne på ting som å leke litt, men vi snakker.

Slik er det nå.

Mye handler om å være normal, nå.

Livet nå er så annerledes, og forandra!

– Jente 13 år –

Når du blir tenåring…

Kategori: Uncategorized | 0 kommentarer » - Publiser mandag 4. mars , 2019 kl. 09:56

I ungdomstiden kommer du til og gå gjennom mange følelser og tanker. Sorg sjalusi, sinne, Press, frustrasjon, uforståelighet, glede. Du har mange tanker i hodet ditt. Er jeg bra nok? Hvordan ser kroppen min egentlig ut? Snakker de om meg nå? Burde jeg få nye venner? Hun hadde mye merkeklær må jeg ha det også Passer jeg inn? Jeg er så forelsket i han burde jeg spørre han?

Sorg er noe som mange ungdommer går gjennom Det som flest opplever er kjærlighetssorg. Kjærlighetssorg kan være, mye mulig, det kan være at noe har brukt deg, Eller at noen har vært utro, Eller at du har mistet din bestevenn, og mye mer. Sorg forbindes jo med og være trist. Når du er trist kan du ofte bli sint også, Man blir fortere sur på andre mennesker, Og ofte sliten og frustrert. Å være lei seg kan være mye forskjellige det kan være for den minste ting til den største det kommer an på.

Sjalusi er noe flere jenter den gutter føler. Det er mange jenter som blir sjalu på hverandre. Det kan for eksempel være at man er sjalu på hverandres klær eller hvor man bor eller på vennen sin kjæreste. Sjalusi går ofte over etter noen dager man hever seg over det og må tenke at du er bra nok, Fordi det er du!

Press er et stort tema, Press betyr at noen maser eller drar deg med på noe du egentlig ikke vil. Press kan forbindes med sjalusi. Mange ungdommer begynner å utforske ting for eksempel alkohol, Alkohol er ofte noe som er i press temaet. Mange føler at de må drikke fordi vennene deres gjør det eller at du må drikke hvis du skal være på den festen Det finnes også gruppepress, Rådet mitt hvis du føler gruppe press er og stå for det du vil og si nei hvis du ikke vil. Gruppepress er at hvis noen mener at du må være med på ting for eksempel, hvis du er med vennene dine til Oslo og du ikke får lov av foreldrene dine og dra til Oslo city men vennene dine vil, skal du da bli med venne dine fordi de sier det går bra og at det ikke er farlig eller skal du la være fordi du vet det er galt. Det her var et eksempel på gruppepress du må alltid stå for det du føler og si nei hvis det er det du må og vil. Stå for dine meninger og dine følelser!

Frustrasjon er noe noen ungdommer føler på. Jeg tror alle ungdommer har kjent på det. Noen går igjennom en fase hvor man blir frustrert fordi du ikke vet hva du skal gjøre med livet ditt, Hvem du skal være med, Hvordan du skal oppføre deg og hva du går med. Da blir man ofte stressa og greier ingenting bare tenke på det. Det kalles frustrasjon. Slapp av det pleier og gå over! Frustrasjon kan være positivt noen greier ikke velge mellom venner og kjærester og det går bra du trenger ikke velge du må bare være deg selv og se hvem som aksepterer hvem du er!

Hvis du har kommet hit nå så føler du kanskje at ungdomstiden er forferdelig, men ungdomstiden er fantastisk tro meg! Jeg var redd, usikker, stressa første skoledag på ungdomskolen. Jeg har aldri skiftet mening så fort. Ungdomstiden er en fantastisk tid hvor du opplever mye og finner ut av hvem du er. Du bygger opp selvtilliten din og identiteten din og sosiale ting du kan skje aldri har vært på med på Du må bare hoppet i det og alle disse tankene og følelsene du går igjennom er positive uansett hva. Når du hører ungdomstiden tenker du bare alkohol kjærester drama og skole. Men det er så mye mer en det. Du får lov til å kjenne på hvem du er og hva du tenker og føler.

–          Jente 13 år –

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.