Tøft å være ungdom
Ungdomstiden kan være noe av det vanskeligste en person går gjennom i livet sitt. Det er oppturer og nedturer. Selvtillit, press, stress og kommentarer. Det kan være ulike vanskelige situasjoner i ungdomstiden. Hvorfor er det egentlig sånn? I denne alderen er det helt vanlig å prøve ut nye ting og ofte går mange over noen grenser.
Selvtillit
«Var ikke perfekt». Dårlig selvtillit er noe jeg sliter med. Det er tanker jeg lager inni hodet og andre mennesker rundt meg kan påvirke hvordan jeg tenker og føler meg. Når jeg ser på meg selv i speilet skulle jeg kunne tenke at jeg er fin, god nok som jeg er og at jeg ikke trenger å forandre på meg selv på noen måte fordi jeg skal være god nok! Det var alltid en ting eller to som jeg ville forandre på, jeg er liksom aldri fin nok. Flere tenker når de ser seg selv i speilet at de er tjukke, eller for tynne, for høye, for lave, at de vil forandre på seg selv, men sånn skal det ikke være.
Det er viktig at jeg klarer å innse selv at det er ingen andre enn jeg selv som bestemmer over meg. Jeg må innse at jeg er bra nok. Hvis jeg sliter med noe er det viktig at jeg deler det med noen, enten det er familie, venner eller en lærer. Andre skal respektere at jeg bestemmer over meg selv, et nei er et nei! Hvis noen prøver å få meg til å ta et dårlig valg eller for eksempel noen prøver å presse meg til å smake på alkohol, så skal de respektere meg og valget mitt. Jeg må også tørre å stå imot press fra andre. Ungdomstiden er også fin. Det er den som er med på å skape mitt til liv et fint og minnerikt liv. Det er nå jeg finner ut hvem jeg er og hva jeg står for. Det som betyr noe er vennskap, familie og kjærlighet. Selv om man krangler og har det vanskelig er det alltid noe kjærlighet bak.
Karakterpress og stress
«Jeg følte meg aldri flink nok». I slutten av 7. klasse begynte jeg å tenke mye på ungdomsskolen. Vi hadde tidligere i klassen fått besøk av noen ungdomsskoleelever. De snakket nesten bare om at det var stress, mye lekser, prøver hele tiden og at lærerne var kjempestrenge. Jeg var kjempestresset for at jeg skulle få mange anmerkninger og dårlige karakterer. Jeg la store forventninger på meg selv om at jeg skulle ha bra karakterer i alle fag. Det er ikke sånn i det hele tatt. Om jeg får karakteren 4 i et fag er jeg egentlig ganske fornøyd. Jeg tenker på at i alle fag skal jeg det neste halvåret få minst en karakter høyere enn jeg gjorde forrige semester. Jeg synes det er fint å sette sånne mål som dette, for da tenker jeg at jeg er flink nok til å klare det. Vi har ikke så ofte prøver, bare noen få ganger. Lærerne er kjempesnille, de er bare strenge om noen gjør noe som ikke er greit, men det er jo bare fint og trygt.
Det er virkelig ikke noe grunn å grue seg til ungdomskolen for det er faktisk veldig gøy og tre fine år.
Kommentarer
«Følte meg liten». At andre kommenterer deg er aldri greit. Jeg har selv opplevd at jeg kommer på skolen og har på meg noen klær som andre har kommentert. Jeg får en klump inni meg og hater når det skjer. Jeg blir usikker, selvkritisk og trist. Det er vanskelig å ikke la det gå innpå meg. Jeg later som om jeg ikke bryr meg om kommentarene. Jeg forsøker å skjule at jeg er lei meg. Det er skikkelig ubehagelig. Det verste er at det de andre sier blir så viktig, og at jeg lar det styre følelsene mine. Jeg skulle virkelig ønske at de andre slutter med det, og at i stedet for å la det påvirke meg burde jeg tenke «Du er fin som du er»
– Jente 13 år –
jeg syns at teksten din var bra og jeg tror at det kan hjelpe meg i ungdomskolen
jeg har følt på mye av det samme og det fint og vite at det er flere som synes det. Jeg viste ikke at det var så mye kropps press og sånt på ungdomskolen. Du viser meg at det er viktig med god selvtillit og man har rett til si nei. Takk! for at du fortalte om hvordan det er på ungdomskolen.