Forandra
Det var så mye lettere før!
I dette innlegget vil jeg skrive litt om ungdomstida og hvilke forandringer som har kommet etter barneskolen.
Da vi var mindre var det lettere å si hva du mener, og å skille seg ut. Da kunne vi gå med hva vi ville, uten at du selv eller andre tenkte noe over det.
Jeg får bedre tid foran speilet.
Det er annerledes nå. Da jeg sto opp i dag brukte jeg meg god tid ved klesskapet. For tiden står jeg opp en halv time tidligere enn hva jeg gjorde før jeg begynte på ungdomskolen. Det er for at jeg får bedre tid om morgen. Jeg får bedre tid foran speilet.
Jeg er ikke så ille på sminke, jeg orker ikke å bruke tiden min på det. Sminke er ikke noe jeg trenger. Det tar lang tid, og jeg er jo ikke akkurat noen kunstner. I klassen, og på skolen er det folk som bruker og ikke bruker sminke. Det er heldigvis ikke noe spesielt press på det. Det finnes alt fra helt naturlig, til lit mascara på øyevippene, mens noen bruker alt mulig av sminke. Nokk om det.
Ikke akkurat «prinsesser og onde drager»
Som jeg nevnte i stad, så er det en spesiell måte å være på. Vi vil jo tenke at det er litt rart hvis noen fra skolen leker fantasileker i friminuttene. mye vi gjorde før er bare rart nå. Alle ville ha kommentert ett eller annet, hvis noen hadde lekt prinsesser med magiske krefter som kjemper mot onde drager liksom.
Det er jo ikke helt normalt.
Hvorfor må vi liksom være så like, så normale hel tida. Det er litt slitsomt.
Kan vi ikke bare drite oss ut?
Finn noen du kan være deg selv med. Der du ikke trenger å være som alle andre. Jeg er så glad for å ha funnet en gjeng, der vi kan være oss. Vi kan være litt rare, og av og til kan vi finne på andre ting enn mobiler.
Mobilbruk!
Det er noe som irriterer meg litt mye og det er at alle har telefonene med seg, overalt. Jeg har jo telefon selv og alt det der, men jeg prøver å være lit bevist på hvor mye jeg bruker den. Det er så lett at etter skolen så drar mange hjem til seg selv eller til andre, der de ender opp med å sitte på mobilen i flere timer.
Jeg liker å være mye hjemme, jeg er ikke akkurat dritsosial. Hjemme, så finner jeg på ting enten lager jeg noe mat, eller leser, tegner og finner på noe sånt.
Vi sitter på bord eller gulv og snakker!
Snakking, snakking og snakking!
Jeg er så glad for at jeg har funnet den vennegjengen jeg er i nå. den er satt sammen av mange gjenger så den består av over en halv klasse. Tre gjenger som er blitt satt sammen alle er en del av en av de tre gjengene. Samtidig så er alle tre gjengene godt kjent med hverandre. Det var lit komplisert å forklare.
I friminuttene er det bare snakking. Det er jo nesten ingen som leker. Vi sitter på bord eller gulv og snakker. Det er gøy å snakke, men vi kan jo gjøre litt andre ting også.
Jeg vet at mange savner lit å være ute og å finne på noe. Det er jo lit kjedelig å bare snakke. I gjengen vår så skiller vi oss litt ut. Vi kan finne på ting som å leke litt, men vi snakker.
Slik er det nå.
Mye handler om å være normal, nå.
Livet nå er så annerledes, og forandra!
– Jente 13 år –
